Tuesday, May 13, 2008

Richard Matthew Stallman - A profile (Norwegian)

I think the most appropriate way to start this blog is to publish something I´ve written in the past which concerns the essence of my own opinions regarding computing. This small article was written for a digital media production assignment originally, but since Im not following that course anymore, I've decided to post it here since it reminded me of how strong my feelings toward the linux scene and opensource at the time of writing. The flipside of the article is the language, its not in english, rather in norwegian.

TB



Richard Matthew Stallman



1. HISTORIE
2. GNU/LINUX
3. FREE SOFTWARE FOUNDATION
4. FAGLIG SAMMENHENG
5. KONKLUSJON

HISTORIE

Richard Matthew Stallman, født 1953, vokste opp i den vestre delen av New York, De Forente Stater [1], hvor hans far jobbet innen trykkeri bransjen og moren jobbet som lærer. I et intervju med forfatteren Michael Gross i 1999 beskriver Richard Matthew Stallman selv sin barndom og oppvekst som en turbulent periode fylt med motsetninger mellom ham selv, lærerne og de andre elevene; "...I went to public school for six years, and then I went to private school for five years, and then I went to a public school again. I was a discipline problem. I was very upset and miserable, and kids used to tease me, and it would make me enraged. I never believed that adults were entitled to give me orders. I considered them to be like any other kind of tyrant; they just had power..." [2]. Tross sine holdninger, som kunne karakteriseres som introvert og til tider narsisistisk [3] av menneskene rundt ham, var han en intelligent gutt, noe også privatlæreren hans bet seg merke i. Det var spesielt på fagområdene fysikk og matematikk han utmerket seg (til tross for at han fikk toppkarakterer i flere andre fag og). Det er også verdt å merke seg at RMS skrev programkode på papir før han fikk tilgang til en datamaskin. Tolv år gammel (dvs. året 1965) fikk han utlevert en kopi av manualen til datamaskinen IBM 7094 og skrev sitt første program; En preprosessor for IBM 7094 maskinen i programmeringsspråket PL/I (Programming Language One [4]).

I 1970 påbegynte han sine studier ved Harvard, hvor han konsentrerte seg om matematikk og fysikk, til tross for sine programmeringskunnskaper: "... I could learn programming by doing it, and so I decided I would use my classes to learn something else ...". Forkjærligheten for programmering var allikevel en sterk drivkraft i RMS sitt liv; "...the joy that I had from being able to do programming and actually produce something..." [5]. Nettopp denne drivkraften førte ham til AI (Artificial Intelligence) laboratoriet ved MIT (Massachusets Institute of Technology) sommeren 1971. Det hele begynte med en henvendelse fra Stallman om å få se på datamaskinens (PDP-10) dokumentasjon, og som et resultat ble han tilbudt sommerjobb ved laben. En sommerjobb som evolverte, og som endte med at han arbeidet der i en ti års periode [5]. MIT Artificial Intelligence Lab ble et sted der Stallman møtte sine likemenn og hvor han kontinuerlig jobbet med å forbedre operativsystemet ITS (Incompatible Timesharing System). I denne perioden oppdaget han at det å kunne dele, da spesielt kildekode og datarelatert kunnskap, var en urokkelig kilde til utvikling: "...We did not call our software "free software," because that term did not yet exist; but that is what it was. Whenever people from another university or a company wanted to port and use a program, we gladly let them. If you saw someone using an unfamiliar and interesting program, you could always ask to see the source code, so that you could read it, change it, or cannibalize parts of it to make a new program..."[6]. På tidlig 80-tallet var det en rekke hendelser som medførte at Richard Matthew Stallman i årene som kom, skulle velge sin egen vei. Det begynte med at datamaskinene som ble brukt på MITs AI lab , PDP-10, ikke lenger brukte ITS men en proprietær versjon, som hindret innsyn i kildekoden. På grunn av dette forsøkte Greenblatt, Stallmann, og flere seg på å danne et firma som i følge Greenblatt skulle være et "...'hacker company'..."[7] som de kalte LMI (Lisp Machine Inc). De skulle basere seg på å lage maskinvare som hovedsaklig skulle kjøre LISP (raskere og mer effektivt enn den eldre PDP-10). Mange ved MITs AI laben stolte ikke på Greenblatt sine forretningsegenskaper samtidig som et firma ved navnet Symbolics ansatte de (fleste) som tidligere arbeidet ved AI laboratoriet. For Stallmann var dette et slag under beltestedet og rett foran øynene på ham opplevde han at hackermiljøet ble brutt ned: "...When the AI Lab bought a new PDP-10 in 1982, its administrators decided to use Digital's non-free timesharing system instead of ITS on the new machine. Not long afterwards, Digital discontinued the PDP-10 series. Its architecture. elegant and powerful in the 60s, could not extend to the larger adress spaces that were becoming feasible in the 80s. This meant that nearly all of the programs composing ITS were obsolete. That put the nail in the coffin of ITS; 15 years of work went up in smoke..."[8].


GNU/LINUX

Som et svar på de proprietære operativsystemene, og ifølge det Stallman selv kaller Symbolics sin destruksjon av hackermiljøet ved MITs AI Lab, bestemte han seg for å gjennomføre sin visjon: Et åpent operativsystem som skulle gi brukerne full frihet. Lite hadde han hørt om UNIX, men valgte å gjøre sitt eget operativsystem UNIX kompatibelt slik at programmer lett kunne oversettes og brukerne fikk et system de var vant til å bruke. Navnet på prosjektet ble GNU , som står for GNU is Not Unix (Et rekursivt ordspill som stammer fra en programmeringsteknikk kjent som rekursjon) [9]. Stallman innså raskt at det også var nødvendig, om GNU skulle bli en suksess, at verktøy som tekst editor, kompilator, etc også fulgte med. I januar 1984 sa han opp stillingen ved MIT og påbegynte GNU prosjektet. Takket være Prof. Winston, forskningsleder ved MIT AI Labs fikk Stallman fortsatt tilgang til laboratoriets maskiner og fasiliteter. GNU Emacs (Editing MACroS) var det første programmet han utviklet slik at han kunne skrive og redigere kildekode på UNIX systemer (Opprinnelig utviklet for PDP-10 i 1975). I 1984 påbegynte han utviklingen av GCC eller GNU C Compiler, som oversetter programkode fra C til maskin utførbar kode, slik at han (og andre) kunne skrive og kompilere programmer til det nye systemet[10]. GCC ble roset av brukerne og viste seg å være en av de bedre kompilatorene, dessuten var den gratis og ikke minst basert på åpen kildekode. Det eneste som manglet nå for at GNU skulle kunne bli et fullverdig operativsystem var en kjerne som kunne håndtere inn- og ut data. Dette skulle vise seg å være en vanskelig oppgave, men allikevel, Stallman begynte sitt arbeid på kjernen som skulle gå under prosjektnavnet GNU Hurd. I en annen kant av verden, nærmere bestemt Finland, hadde Linus Thorvalds nettopp sluppet sin mikrokjerne: Linux 0.12, året var 1992. Denne kjernen ble gitt ut under GNU GPL og komplementert med GNU verktøyene var i seg selv et fullverdig operativsystem og resultatet ble GNU/LINUX, et fritt operativsystem som fullførte Stallmans visjon (selv om GNU Hurd aldri ble en implementert del av dette).


FREE SOFTWARE FOUNDATION

FSF eller Free Software Foundation ble opprettet først i 1984 av Stallman som et styringsorgan for finansiering og utvikling av fri programvare. I 1989 stod de også for utviklingen av et meget viktig dokument som omhandler bruk av GNU programvare; GNU GPL (General Public License - per idag er det versjon 3 som er gjeldende). I hovedsak utformet av Stallman, beskriver denne lisensen om hvordan man skal beskytte friheten i dataprogrammer og formater. "... "Free software" is a matter of liberty, not price. To understand the concept, you should think of "free" as in "free speech," not as in "free beer." Free software is a matter of the users' freedom to run, copy, distribute, study, change and improve the software. More precisely, it refers to four kinds of freedom, for the users of the software:

  • Freedom 0: The freedom to run the program, for any purpose
  • Freedom 1: The freedom to study how the program works, and adapt it to your needs. (Access to the source code is a precondition for this.)
  • Freedom 2: The freedom to redistribute copies so you can help your neighbour.
  • Freedom 3: The freedom to improve the program, and release your improvements to the public, so that the whole community benefits. (Access to the source code is a precondition for this.)
..." [11].
De overnevnte fire friheter er hovedsaklig kjernen i GNU GPL hvor de er omhandlet i spesifikk detalj.

FAGLIG SAMMENHENG

Det Engelbarth gjorde for kommunikasjon mellom menneske og maskin ved bla. ved å finne opp datamusen, gjorde Stallman for brukernes og utviklernes frihet. Nettstedet www.w3schools.com gir en indikasjon på at proprietære systemer som Windows er mest utstrakt i bruk [12]. Problemet med slike løsninger er at brukerne aldri vil ha muligheten til å rette opp feil i programmet, slik at det blir den proprietære utvikleren som styrer prosessen og en eventuell utbedring kan ta lang tid. Som sluttbruker vil man heller aldri kunne ha full kontroll på informasjonen man lagrer på en datamaskin drevet av et proprietært operativsystem. Enten man produserer film, musikk, programkode eller annen tekst har man bruk for å lagre dataene. Problemet med bruk av proprietære programmer (og dets formater) er at man ikke får tilgang til disse dataene, med mindre man sitter som innehaver av den spesifikke proprietære programvaren. Som fremtidige IT og media arbeidere er dette spesielt viktig da man gjerne vil ha tilgang til sitt "kunstverk", også i fremtiden ved lagring på et digitalt media. Stallman sitt program Emacs er også verdt å nevne, siden dette er et uvurderlig verktøy (både nå og i fremtiden) uavhengig av proprietære platformer og GUI verktøy (som Finder og Windows).


ANALYSE OG KONKLUSJON

Ser man på Richard Matthew Stallmans meritter er det ikke rent lite han har bidratt med til vår IT verden i løpet av sine 54 år; GNU GPL og FSF Rammeverket omkring fri programvare, og alle de GNU programbitene han utviklet fra GNU prosjektet startet til løsningen GNU/LINUX var en realitet. Kompromissløs og viljesterk er vel to gode ord som karateriserer Stallman og hans arbeid både på det faglige, filosofiske og til dels politiske plan. Desverre har det vist seg at styrke også kan bli en svakhet, og dette gjelder til tider også for Stallman; En gradvis radikalisering av hans synspunkter har ført til feider i hans 'egne rekker'. "I'm always happy when I'm protesting" [13] har Stallman uttalt som reflekterer hans evige aktivisme og arbeid. I tillegg til å ha utført enorme programmeringsoppgaver (til tider alene) i forbindelse med GNU prosjektet, utarbeidet han også tanker om menneskers relasjoner til teknologien og etisk bruk av den. Videre har han og hans tilhengere tatt kampen mot de store sentraliserte aktørene innen programvare industrien som ved å beskytte sine patenter også har begrenset brukernes tilgang, og bruk av teknologien ved å innføre konsept som DRM og Trusted Computing (Ifølge RMS selv: Treacherous Computing). 25 år etter han skrev sitt første dataprogram på en datamaskin har han gått fra å være matematiker, fysiker og programmerer til digital frihetskjemper og blant sine tilhengere; En guru lignende figur som har skapt mye frustrasjon for pengesterke multinasjonale selskap som støtter oppom proprietær programvare og lukkede formater.







KILDER:

1. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 14.

2. Nikolai Bezroukov. Portraits of Open Source Pioneers. Ch.3 Prince Kropotkin of Software (Richard Stallman and War of Software Clones)
http://www.softpanorama.org/People/Stallman/philosopher.shtml#Early%20years (Aksessert 17.10.07 Kl.17.35)

3. Nikolai Bezroukov. Portraits of Open Source Pioneers. Ch.3 Prince Kropotkin of Software (Richard Stallman and War of Software Clones), Chapter I: Philosopher
http://www.softpanorama.org/People/Stallman/philosopher.shtml (Aksessert 17.10.07 Kl.19.35)

4. PL/I
http://en.wikipedia.org/wiki/PL/I (Aksessert 17.10.07 Kl.20.25)

5. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN: 0-14-029804-5), 15.

6. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

7. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 17.

8. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

9. Moody, Glyn. 2002. REBEL CODE : Linux and the open source revolution (Pengiun books ISBN:0-14-029804-5), 14.

10. Nikolai Bezroukov. Portraits of Open Source Pioneers. Ch.3 Prince Kropotkin of Software (Richard Stallman and War of Software Clones): Timeline http://www.softpanorama.org/People/Stallman/index.shtml#Timeline (Aksessert 18.10.07 Kl.19.40)

11. Stallman, Richard M. Free Software Free Society: Selected essays of Richard M. Stallman ed. Joshua Gay (GNU Press, FSF ISBN: 1-882114-98-1), 15.

12. OS Statistics http://www.w3schools.com/browsers/browsers_os.asp (Aksessert 18.10.07 Kl.21.09)

13. Freedom Fighter -- Richard Stallman -- InformationWeek http://www.informationweek.com/industries/showArticle.jhtml?articleID=177102296 (Aksessert 19.10.07 Kl.02.18)


PDF version is available here.

No comments: